Blir norske tannleger tilstrekkelig hørt i tannhelsedebatten?
Tilgjengeligheten til viktige debatt fora begrenser viktig og nødvendig meningsutveksling mellom tannleger.
Oss tannleger imellom – et digitalt demokrati?
Av Egil Lind
Hvor diskuterer norske tannleger fag og tannhelsepolitikk?
Ved siden av Den norske tannlegeforening (NTF), lokalforeningene og Den norske tannlegeforenings Tidende har Facebook-gruppen «Oss tannleger imellom» (OTI) blitt en viktig arena.
OTI ble opprettet av tannlege Helle Nyhuus i 2014 som et forum for kasusdiskusjoner og faglige spørsmål. Gruppen vokste raskt. I 2020 hadde den 3 800 medlemmer, og under koronapandemiens første dager var rundt 3 300 tannleger innom daglig. (Tannlegetidende)
Styrken ligger i tilgjengeligheten. Tannleger kan raskt få svar fra kolleger med ulike erfaringer. Temaene spenner fra behandlingsvalg og Helfo til praksisdrift og organisasjon.
En politisk arena
OTI brukes også til tannhelsepolitisk debatt. I 2025 skrev Kari Odland, leder i Tannleger i Privat Sektor (TiPS), at 460 tannleger hadde sluttet seg til et høringssvar som var samlet inn gjennom TiPS og Facebook. Hun skrev samtidig at langt flere leste innlegg på OTI enn debattinnlegg i Tidende. (Tannlegetidende)
OTI kan dermed spre argumenter, mobilisere støtte og påvirke hvilke saker som oppfattes som viktige. Gruppen er ikke et politisk organ, men fungerer som en offentlighet innen profesjonen.
Hvem representerer tannlegene?
NTF bygger på et formelt organisasjonsdemokrati med valgte representanter. OTI har ingen valgkretser eller formelle mandater. De mest aktive deltakerne representerer ikke nødvendigvis flertallet.
NTF har understreket at foreningen ikke har oversikt over hvem på OTI som er medlemmer, og at NTF ikke står ansvarlig for innholdet i gruppen. (Tannlegetidende)
Likevel kan OTI få betydelig innflytelse. Spørsmålet er derfor ikke bare hvem som representerer tannlegene, men også hvem som setter dagsordenen.
En lukket debatt
OTIs lukkede karakter er både en styrke og en svakhet. Tannleger kan diskutere fritt med kolleger, men innholdet er lite tilgjengelig for politikere, journalister, pasientorganisasjoner og andre utenfor profesjonen.
En omfattende intern debatt kan derfor påvirke profesjonen uten å bli synlig eller etterprøvbar i offentligheten.
Norsk odontologi trenger derfor både lukkede og åpne arenaer. OTI gir rask og bred kollegial utveksling. NTF ivaretar det formelle organisasjonsdemokratiet, mens Tidende tilbyr en redigert fag- og debattarena.
Tidende er imidlertid så utilgjengelige gjennom sitt redaksjonelle regelverk at bare særlig dedikerte kolleger med god tid deltar i debatten der. Debatten der er derfor heller ikke representativ for hva som rører seg i norsk odontologi. Heller ikke Hovedstyret vet det. Dette gjør selvsagt at flertallet av norske tannleger ikke føler de har et representativt talerør.
OTI har kanskje ikke gitt tannlegene et eget demokrati i formell forstand. Men gruppen har gitt profesjonen en ny politisk offentlighet.
Referanser
- Dyvi EB. Oss tannleger imellom fortsetter, som før. Den norske tannlegeforenings Tidende. 2020;130:448–451. (Tannlegetidende)
- Mest om GDPR og NTFs tilbud til privatpraktiserende tannleger. Den norske tannlegeforenings Tidende. 2018. (Tannlegetidende)
- Odland K. Veien videre for fremtidens tannhelsetjeneste og for NTFs medlemmer. Den norske tannlegeforenings Tidende. 2025;135:600–602. (Tannlegetidende)
- Den norske tannlegeforening. Svar til Kari Odland. Den norske tannlegeforenings Tidende. 2025. (Tannlegetidende)
Tannhelsetjenesten eller tannhelsetjenesten?
https://tannsmeden.no/tannhelsetjenesten-eller-tannhelsetjenesten/