HELFO: Offentlig tilskudd til tannhelsebehandling av voksne i Norge
Helfo 2010 til 2019.
Studie av styring av trygd til voksne pasienter
Er Helse – og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratets rundskriv og budsjettstyring et egnet
verktøy til fordeling av offentlig tilskudd til
Tannhelsebehandling i Norge i 2020?
Målet for denne undersøkelsen er å avdekke og evaluere om dagens administrasjon av ordningen med refusjon til tannbehandling gjennomføres i henhold til Stortingets ønske og gjeldende forskrift er en treffsikker og hensiktsmessig forvaltning av offentlige penger til hjelp for de pasientene det var ment for:
https://tannsmeden.no/wp-content/uploads/2020/12/Ferdig-R.pdf
Trykk på linken for å lese hele artikkelen
(Forskrift om stønad, Helse- og omsorgsdepartementet, 2014)
Den enkelte tannlege eller tannpleier er ansvarlig for å vurdere hvorvidt et medlem har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6 eller § 5-6 a. Tannlegen/tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. (Forskrift om stønad, Helse- og omsorgsdepartementet, 2014)
Konklusjon
Helsedirektoratets utforming av regelverk av utbetalinger av trygd ved hjelp av budsjettstyring og kontroll og uten diagnoser, egner seg bare i begrenset omfang til å innfri Stortingets intensjon om å bidra med midler til pasienter med størst behov.
Konklusjon
Vi finner ingen dokumentasjon for at dagens refusjonsordninger bidrar til bedret tannhelse i målgruppene.
Konklusjon
Det er pasientene som behandles av tannleger i aldersgruppene under 40 år som får minst trygderefusjonsutbetalinger uansett diagnose og bosted. Siden flertallet at tannlegene i disse aldersgruppene er kvinner (71% av alle tannleger under 40 år, Tabell 1), kan det muligens være en kjønnsmessig komponent som burde utredes mer.
Innslagspunkt 14
Tabell 27 Fordeling av årlige refusjoner i NOK til Innslagspunkt etter aldersgruppe og tekstvekting.
I perioden 2012 til 2017 er økningen til trygderefusjoner etter innslagspunkt 14 store, langt over konsumprisindeksen. Der er økning i alle aldersgrupper. Økningen ser ut til å følge tekstvektingen med tilsvarende avtrapping i perioden 2017 til 2019. Denne avtrappingen ser ikke ut til å inkludere tannleger i aldersgruppen 60-69år.
Innslagspunkt 6b
Tabell 15, Diagram 15. Fordeling av årlige refusjoner i NOK til Innslagspunkt etter aldersgruppe og tekstvekting
Etter 2013 har tannlegene relativt sett redusert sine trygdeutbetalinger til periodontal rehabilitering. En liten oppgang skjer i 2019. Endringene synes å korrespondere moderat med endringer i tekstvektingen.
«Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å
gi hel eller delvis støtte til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov.
Trygderefusjon er begrenset til behandling av sykdommer og skade.»
«Helsedirektoratet gir utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer
om hvilke behandlinger og tilstander som omfattes av ordningen under § 1»
Innslagspunkt 14 var fra Stortingets side ment som en sekkepost for hjelp til pasienter som ikke passet inn under andre spesifikke diagnoser, men som var pasienter som hadde særlig tannhelsebehov som et resultat av øvrige svekket allmennehelse som resulterte i dårlig tannhelse. Frem til 2011 var utgiftene til dette innslagspunktet svært lavt, bare 2,2% av UTVALGTE INNSLAGSPUNKT, NOK 9,8mill. I 2012 vokste utbetalingene etter innslagspunktet voldsomt.
