Ved kontinuerlig A-I overvåking og underliggende trusler om kontroll og tilbakebetalinger har myndighetene lykkes i å gjøre unge tannleger så utrygge på anvendelsen av regelverket for trygderefusjon at de nå ofte unngår hele ordningen.

I en undersøkelse presentert her på denne bloggen, fant vi klare tegn til at de yngste tannlegene bidrar minst til at voksne pasienter får sine trygderettigheter til tannlegebehandling innfridd.

Det viser seg at Aldersgruppen tannleger med alder under 29 bare formidler 2,5% til 4,7% av et utvalgt av 8 viktige innslagspunkter for refusjon til tannlegebehandling.

Det er bare tannlegene i aldersgruppen 70-79 og 80-89 som bidrar med mindre tygd. Tannlegene i aldergruppen 60-69 formidler til sammenligning 13,6% til 20,3% til samme innslagspunkter.

I mitt daglige arbeide på klinikken har jeg det privilegium å arbeide med mange unge kolleger. Felles for de alle er at de oppfatter regelverket for trygderefusjon til tannbehandling uforståelig og utydelig.

Det har de rett i.

Resultatet er at frykten for å gjøre feil gjør at jeg ser mange pasienter med trygderettigheter ikke får sine rettigheter innfridd.

Helfo og Helsedirektoratet har skremt tannlegen vekk.

Er dette et strategisk valg for å oppnå budsjettmål? Det kan tyde på det.

Jeg tror ikke våre kandidater til årets valg har noen innsikt i dette.