Det største universitetet i Norge er “Utlandet”
-for tannlegeutdannelse.
Helsedirektoratets årsrapport for 2020 gir mye interessant lesing. Tannhelsetjenesten ofres ikke mange ord, men her har jeg plukket opp noen til ettertanke:
Det er kvinner som er i ferd med å overta tannlegeyrket. Av de 5403 i arbeide pt, er det et klart flertall av kvinner. Denne overvekten er enda tydeligere i DOT. (Den Offentlige Tannhelsetjenesten):
De refleksjoner jeg gjør ved gjennomlesing av årsrapporten er at på bakgrunn av tilbakevendende debatt om utdanningskapasitet av leger og tannleger er det lite realisme i innsatsen nødvendig for å være selvforsynt med disse yrkesgruppene. Både myndigheter og fagforeninger burde fordype seg litt i disse tallene før beslutninger tas om tiltak for å utvide utdannelseskapasitet eller yrkesbegrensinger på disse fagområdene. Den Norske Tannlegeforening burde kanskje se litt på sin medlemsmasse med hensyn til å vurdere om de tar tilstrekkelig hensyn til mer enn halvparten av alle tannleger i Norge er utdannet i utlandet. Hvordan reflekteres dette forholdet seg i deres ulike aktiviteter som kurs, representasjon, rekruttering, helsepolitiske standpunkt og kommunikasjon med medlemmene sine. Jeg vet ikke hvor mange i NTFs sekretariat som har utenlands faginnsikt, eller har internasjonal erfaring av noen slag?
Vi skal være takknemlig for Universitetene i utlandet som har bidratt til “brain import” i hele etterkrigstiden. Disse har Norge hatt stort utbytte av og utdannelsene har kostet rike Norge lite. Mange av disse har også opparbeidet seg spesialistkompetanse og akademisk erfaring som Norge har kunnet gjøre seg nytte av. Et tankeeksperiment kan være å prise lege og tannlegeutdannelsen med 1 million kroner per ferdig kandidat. Med 4.500 tannleger utdannet i Utlandet og 30.000 leger kan regnestykket bli at Norge har spart 34.500.000.000 (34,5 milliarder) skattekroner i utdanning av disse yrkesgruppene som jobber i Norsk Helsevesen. Tankevekkende?