Det er valg. Partiene kappes om å vise omsorg for befolkningens tannhelse. Avisenes kommentatorer kommer etter.

Skillelinjene om løsningsmodeller for et utilfredsstillende leveransesystem for tannhelsetjenester følger forutsigbare mønster:

Alle er de enige om at mer penger er nødvendig, men mens venstresiden «tror» svarene ligger i mer behandling og administrasjon i offentlig regi, (les Den Offentlige Tannhelsetjenesten), vil høyresiden helst fortsette som før.

Sannheten er at få, om noen, har kunnskap om tilstanden til tannhelsen til det norske folk, og særlig om de pasientene som trenger mest hjelp.

Vi vet ikke engang det faktiske økonomiske omfang av tannhelsetjenester i Norge. Snakker vi om 15 milliarder, eller 25?

Vi vet mye om den «lille» tannhelsetjenesten i regi av Den Offentlige Tannhelsetjesten (DOT). Vi vet at tannhelsen blant barn er god og på høyde med resten av Europa. Vi vet at det er en usedvanlig kostnadskrevende tjeneste uten kost-nytte analyse.

Vi vet lite om den «store» som leverer private tannhelsetjenester til den voksne befolkningen, sannsynligvis omfatter dette ca 75% av omsetning og behandling i tjenesten.

Det er på dette grunnlaget våre politikere kjemper om velgernes gunst og kommentatorer uttaler seg.

Det er laget OU, analyser og studier i hopetall. Alle basert på den informasjonen vi vet og som er lett tilgjengelig og som kommer fra den «lille» tannhelsetjenesten som stort sett behandler barn og utvalgte voksne ( DOT har et behandlingsansvar etter tannhelselover som omfatter litt i overkant av 1 millioner pasienter).

I Norge bor der 5,5 mill mennesker, de fleste med tenner.

Verken Departementet, Direktoratet, Tannlegeforeningen, SSB eller Universitetene har funnet det interessant å kartlegge hvordan den virkelige tannhelsetilstanden er i befolkningen og hvordan denne fordeler seg gjennom ulike sosioøkonomiske lag i befolkningen.

Hvorfor ikke det?

Oppsummert viser det seg at politikerne konkurrerer om å tiltrekke seg velger ved et billig utsagn om omsorg for tannhelsene i Norge uten kunnskap.

For oss tannleger er dette et bingospill:

Den som vinner valget vil gjennomføre, eller ikke gjennomføre endringer, etter billig retorikk med store konsekvenser for oss som arbeider i tjenesten og våre pasienter.

Dette er ikke kunnskapsbasert politikk.