Tannlegepasienter i klinisk undervisning reiser spørsmål om både utdanningskvalitet, pasientbehandling og universitetenes ansvar. Debatten viser hvor avhengig tannlegeutdanningen er av tilgang til egnede pasienter, og hvordan ulike syn på organiseringen av den kliniske undervisningen kan skape konflikt.

Bakgrunnen for debatten er denne artikkelen i Khrono.

 

Tannlegepasienter er en helt nødvendig del av den kliniske utdanningen av tannleger. Studentene må få erfaring med diagnostikk, behandlingsplanlegging og praktisk behandling av reelle pasienter før de kan arbeide selvstendig. Samtidig må pasientene være trygge på at behandlingen holder faglig forsvarlig kvalitet, at de får god informasjon, og at deres behov kommer foran undervisningshensynet.

Debatten handler derfor ikke bare om hvor mange pasienter universitetene har tilgang til, men også om hvordan den kliniske undervisningen organiseres. Dersom pasientgrunnlaget er for lite eller skjevt sammensatt, kan studentene få for liten erfaring med viktige deler av tannbehandlingen. Det reiser spørsmål om universitetenes ansvar for å sikre både tilstrekkelig klinisk praksis og en utdanning som forbereder kandidatene på den virkeligheten de møter etter studiet.

Dette er også et helsepolitisk spørsmål. Norge bruker betydelige ressurser på tannlegeutdanning, og samfunnet må kunne forvente at nyutdannede tannleger har nødvendig klinisk kompetanse. En åpen diskusjon om pasienttilgang, organisering av universitetsklinikkene og samarbeid med den øvrige tannhelsetjenesten er derfor viktig – ikke bare for universitetene og studentene, men også for fremtidige pasienter.

Hei Håkon! Takk for en engasjert kommentar! Det er imidlertid en liten misforståelse som må rettes opp her: Behandling ved utdanningsklinikkene inkluderer HELFO-refusjon i likhet med andre behandlingssteder. Utfordringen med mange studenter fikk behandling før refusjonen ble heldigital og derfor innen ordningen der man omfattet flere. Jeg er helt enig i at det er helt uheldig å være i den situasjonen at studenter må dekke mye for sine egne midler at pasientene studentene skal utføre behandling på ikke får det under godkjent refusjonsordning. Vi har strukket oss langt på studiet for å legge til rette for at disse pasientene skal få gjøre feridg behandlingen sin på utdanningsklinikken, selv om HELFO har endret uten full opplæring på ny endringer er det mange måter å takle problemet på dette helforandringen, en slik midlertidig selvfølgelig uten å opplyse om at det er nødt til å være misforståelser.

Hei. Takk for den korreksjonen. Jeg har misforstått. Din klargjøring forsterker imidlertid min mening om at det likevel er mulig å tilby fullstendige klinisk opplæring uten å inkludere pasientgrunnlaget i privat sektor da erfarne gamle klinikker som jobber mer. Hvordan dette er mulig spør jeg meg jo det bare det fakt at jeg kan gjøres ekstern både privat og offentlig som er helt baklengs pasientbelønning i Norsk odontologi må det brytes ned noe misleding og fokus styres mot hva lærten vill i opplæringen fremover!