Mangler ikke de private tannlegene i regjeringens tannhelseutvalg?
- https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/oppnemning-av-utval-som-skal-gjennomga-tannhelsefeltet/id2924057/
- https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/
Det ligger an til store endringer i organisering og finansiering av Tannhelsetjenester i Norge.
Tannhelseutvalget og Den Norske tannlegeforening.


Jeg har vært interessert i problemstillingen og fulgt med på debatten i mange år. Det har vært påfallende lite oppmerksomhet på den private tannhelsetjenesten som faktisk leverer ca 80% av tannhelsetjenestene i Norge mot et minimum av offentlig støtte.
Fordelingen av tannleger i arbeide mellom privat og offentlig virksomheter er overveldende i favør av de private. Det er bare i de nordligste fylkene fordelingen er tilnærmet lik. Uten at statistikk foreligger, kan vi anta at fordeling av infrastruktur i form av operative tannklinikker er tilsvarende fordelt rundt om i landet. Altså nært brukeren.
Tannhelseutvalgets innstilling skal leveres i løpet av sommeren 2024 og vi tannleger må være forberedt på en avgjørende offentlig diskusjon om både leveransen og finansiering av tannhelsetjenester. Det er lite sannsynlig at det på kort sikt vil følge med mye friske penger slik at endringene som regjeringen vil forslå sannsynligvis vil omfatte følgende hovedspørsmål:
- Skal DOT pålegges nye oppgaver som å tilby kjeveortopediske innenfor en ny kommunal forankret helsetjeneste. Dette kan enkelt gjøres ved at alle offentlige tilskudd til denne behandlinger kanaliseres eksklusivt gjennom ansatte offentlige kjeveortopeder ved offentlige klinikker. Dette vil sannsynligvis ikke medføre øket offentlige utgifter og kan finansieres gjennom omdisponering av trygdepenger enten som rammetilskudd til kommunene, eller til en ny uavhengig kommunehelsetjeneste. Dette vil resultere i en stor organisatorisk og økonomisk endring for eksisterende kjeveortopeder og vil sannsynligvis en kjedereaksjon av endringer i det Norske tannhelsemarkedet
- Den offentlige fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Norge kan vise til gode resultater for den pasientgruppen de har hovedansvaret for, nemlig barn frem til 18 år. Tannhelsen er god selv om den kommer med en ekstremt høy kostnad og lav effektivitet. Vesentlig verre står det til med den pasientgruppen som sorterer under kommunenes omsorgstjenester og hjemmesykepleie.
- Utallige undersøkelser, rapporter og NOUer har påvist at den voksne befolkningen i Norge jevnt over er fornøyd med sin egen tannhelse og finansierer denne selv. Imidlertid vet vi også at en nokså stor andel har en dårlig til svært dårlig tannhelse som påvirker deres allmennhelse i form av dårlig næringsinntak, sosial funksjon og relatert somatisk sykdom. Årsaken til dette er oppgitt som svak personlig økonomi, tannbehandlingsfrykt, men like ofte manglende evne til egenomsorg. Det vil være en vesentlig oppgave for tannhelseutvalget å komme med forslag hvordan denne pasientgruppen kan nås.
- Den private tannhelsetjenesten består av en heterogen gruppe tannleger og hjelpepersonell med svært varierende kompetansenivå. I løpet av de siste årene har også etableringer av tannlegekjeder og samlokalisering av enkeltmannsklinikker påvirket tannlegenes arbeidsoppgaver og erfaring. Fra å være odontologiens generalister er der nå stadig større utvikling av faglig ensretting, enten etter lavere eller høyere kompetansenivå. Det vil av den grunn svært vanskelig for tannhelseutvalget å forstå at dagens uttak av trygdemidler iht folketrygdloven §5-6 er så ulikt fordelt mellom ulike tannleger og deres pasienter. Ett tiltak kan selvsagt være at de eksistende Trygdemidler fordeles på en langt mindre pasientgruppe som passer bedre til den gruppen som vi vet trenger mest behandling. Dette vil resultere i at de fleste allmenntannleger ikke tar ut trygdemidler og at de som gjør det, på vegne av sine pasienter, er kompetent til behandling av nettopp disse.
- Tannlegeutdannelsen i Norge har vært uendret i lang tid. Vår tilknytning til EU gjennom vår EØS-avtale har medført samordning av det akademiske og praktiske innhold i utdannelsen, selv om vi vet at kvaliteten og kompetansen på uteksaminerte kandidater fra ulike universitet i ulike land viser seg å variere sterkt. Denne realitet har også sin konsekvens. En ting er at det odontologiske fagområdet og teknologi har endret seg mye de siste 50 år, men også forståelse av begrepet “profesjonsstudiet” stiller nye krav til tannlegens forståelse av den omliggende verden og tannhelsetjenestens rolle i det helhetlige helsearbeidet. Når tannlegens fremtidige rolle skal vurderes i lys av en endret organisering og finansiering https://tannsmeden.no/tannhelseutvalget-og-den-norske-tannlegeforening/ blir det nødvendig å skaffe seg oversikt over hvilken realkompetanse tannlegene faktisk har. Rent bortsett fra det faktum at jeg mener tannlegeutdannelsen pt. er for kort i forhold til minste nødvendig dyktighetskrav og pensuminnhold, burde Tannlegeforeningen og tannlegene gjennomgå nye alternativer i karriereutvikling for tannleger hvor dagens spesialistordning burde revurderes i forhold til Helsetjenenestens behov.
Under følger en oversikt over Tannhelseutvalgets medlemmer, mandat og departements bakgrunns beskrivelse til hjelp for utvalget.
Påfallende her er det vel mest at den private tannhelsetjenesten nesten ikke er representert.
Sannsynligvis er det blant medlemmene (nesten) ingen som har møtt eller snakket med den pasientgruppen som idag har dårligst tannhelse på samme vis som at utvalgsmedlemmer umulig kan sette seg inn i hvilke forutsetninger som kreves for å behandle disse. Det er heller ikke så merkelig, men bekrefter det inntrykket erfarne tannleger og spesialister har om at myndighetene som er ansvarlige for oppnevning av Tannhelseutvalget, verken vil eller forstår oppgaven med å tilby denne pasientgruppen behandling.
Medlem av utvalet
- Evy-Anni Evensen (leder), bl.a. tidligere fylkesrådmann i Telemark fylkeskommune, nå pensjonist, Halden
- Farshad Alamdari, overtannlege ved Innlandet fylkeskommune, Trysil
- Lena Bendiksen, professor ved UiT Norges arktiske universitet, Tromsø
- Ellen Berggreen, professor ved Universitetet i Bergen og forskningsleder ved Tannhelsetjenesten kompetansesenter Vestland, Bergen
- Kurt Richard Brekke, professor ved NHH Norges handelshøyskole, Bergen
- Eli Feiring, professor ved Universitetet i Oslo, Oslo
- Gry Jakhelln, fagansvarlig i Norsk Tannpleierforening, Færder
- Kari Kjendalen, pensjonist, Oslo
- Pernille Lysaker, fylkestannhelsesjef i Rogaland fylkeskommune, Stavanger
- Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening, Asker
- Kristian Onarheim, ass. fagdirektør i Helse Midt-Norge, Trondheim
- Kurt Rønning, nestleder i yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, Indre Fosen
- Per Tovmo, professor ved NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
Utvalget bes særlig vurdere:
- forslag om å harmonisere og tilpasse reguleringen av tannhelsetjenestene med øvrige helse- og omsorgstjenester
- forslag som opprettholder, styrker og videreutvikler tannhelsetjenestens helsefremmende, forebyggende og oppsøkende tilbud
- egenandeler, egenbetaling og modeller for egenandelstak. Dette skal bl.a. inkludere vurderinger og ev. forslag til hvordan et universelt egenandelstak kan innføres, i tillegg til vurderinger av et eget egenandelstak. Konsekvenser for prissetting i privat sektor skal vurderes. Utvalget skal også vurdere forslag til andre mulige skjermingsordninger for pasienter med særskilte behov for tannhelsehjelp
- tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i befolkningens orale helse og bruk av tannhelsetjenester
- tiltak som kan bidra til å redusere de geografiske forskjellene i befolkningens tilgang til tannhelsetjenester
- forslag som kan bidra til å styrke innbyggernes kunnskap om prisnivået på tannhelsetjenester
- hvordan kostnader for tannhelsetjenester kan reduseres
- hvordan en trinnvis utvidelse av det offentlige ansvaret innen tannhelseområdet kan gjennomføres
- hvordan oppnå effektiv bruk av de samlede personellressursene ved en utvidelse i det offentlige ansvaret
- tannpleiernes rolle i forebygging og behandling
- myndighetenes behov for tannhelsedata som grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av tannhelsetjenesten.
Bakgrunn
Privat sektor står for størstedelen av all tannbehandling av voksne. De fleste tannleger i privat sektor har inngått avtale om direkte oppgjør med Helfo og får utbetalt stønaden som pasienten har rett til iht. folketrygdens stønadsordninger til tannbehandling. I tillegg utføres det meste av tannregulering for barn og unge i privat sektor. Det gis stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege eller tannpleier ved femten nærmere angitte diagnoser og/eller tilstander. Folketrygden gir stønad basert på takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Egenandeler ved enkelte stønadsberettigede behandlinger inngår i egenandelstaksordningen. Det er fri prisfastsetting hos tannleger i privat sektor, slik at egenbetalingen ofte kan være betydelig, selv om pasienten har rett til stønad fra folketrygden. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 38 (2020 – 2021) Nytte, ressurs og alvorlighet, sluttet et samlet Storting seg til et sett med kriterier og prinsipper for prioritering i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Meldingen viser til at prioriteringskriteriene danner et godt utgangspunkt for en gjennomgang av pasienters rettigheter og fylkeskommunenes plikter i tannhelsetjenesteloven og rettigheter etter folketrygdens stønadsordninger. Samfunnsutviklingen har stor betydning for tannhelsen. En økende andel eldre beholder egne tenner hele livet. Andelen eldre personer forventes å øke betraktelig i årene fremover, og forekomst av bl.a. kognitiv svikt, demens og kroniske sykdommer øker med alderen. Dette påvirker igjen behovet for nødvendig forebygging og oppfølging også av denne gruppens orale helse. Samtidig har størstedelen av barn og unge svært god tannhelse, mens en liten andel barn og unge har svært dårlig tannhelse. Nasjonale kvalitetsindikatorer gir den fylkeskommunale tannhelsetjenesten mulighet til å følge barn og unges tannhelse over tid. Indikatorene muliggjør også sammenligning med andre fylker. Det er en sammenheng mellom oral og generell helse. Dårlig tannhelse sammenfaller i mange tilfeller med dårlig helse generelt, slik at en del personer har et høyt forbruk av både helse- og tannhelsetjenester. Sykehusodontologiprosjektet har bidratt til å avdekke denne sammenhengen og vist at det er behov for større innslag av orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten. Sosial ulikhet i tannhelse er en global utfordring, men også et problem i Norge. Prosjektet med et tverrfaglig tilbud til personer utsatt for tortur, overgrep og med sterk angst for tannbehandling (TOO) har avdekket et betydelig behov hos de som har oppsøkt tilbudet. Videre er det også slik at om lag 10 pst. av befolkningen ikke oppsøker tannhelsetjenesten (SSB). Årsaken til et slikt udekket behov/underforbruk er i liten grad kjent, men både svak økonomi og dårlig levekår kan være en forklaring. Sykdomsbyrde gjennom opphopning av helse- og tannhelseproblemer, sammen med opphopning av dårlige levekår, kan ha betydning for hvordan tjenestene bør organiseres og finansieres.
https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/tannhelseutvalget/id2924084/
Jobben har jo vært gjort før.
“Blankenutvalget”
NOU 2018: 16
Det viktigste først— Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester
“Tannhelse” er omtalt er omtalt 471 ganger, ingen tannleger var oppnevnt som medlemmer. NTF deltok i “innspillmøte” 18. april 2018.
Under følger litteraturlisten.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/?q=tannhelse&ch=8#kap19-p88
Utvalgets Mandat:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-16/id2622153/?q=tannhelse&ch=3#kap2-1
Sammendrag – utvalgets anbefalinger
NOU 2005: 11
Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet— Et godt tilbud til de som trenger det mest
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-11/id153816/?q=litteratur&ch=3
Utfordringene
Med utgangspunkt i mandatet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-11/id153816/?q=litteratur&ch=2#kap1-1 og den fakta beskrivelsen som er gjort i kapittel 3 – 10, har utvalget i kapittel 11 vurdert de utfordringene tannhelsetjenesten står overfor. Hovedutfordringene er:
- Vi har et regionalt fordelingsproblem ved at vi mangler tannleger i mange deler av landet.
- Vi har et sosialt fordelingsproblem ved at det finnes grupper som har klare behov, men som per i dag av forskjellige årsaker ikke får et godt tilbud.
- Vi må få tannhelsetjenester produsert på en mer effektiv måte, bl.a. gjennom bedre arbeidsdeling mellom profesjonene i tannhelsetjenesten. LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå) må være førende også for tannhelsetjenesten.
- Vi må bedre samarbeidet mellom offentlig og privat sektor.
- Vi må ha en mer offensiv og bevisst satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid.
- Utvalgets vurderinger og hovedtilrådinger
- Utvalget går ikke inn for en generell offentlig finansiering av tannhelsetjenester eller en fasttannlegeordning. Det tilrådes at det offentliges engasjement rettes mot de grupper som anses å ha et særlig behov for tannhelsetjenester. Utvalget foreslår at følgende grupper skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester:
- Hvem skal ha rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester
- Personer mellom 0 – 18 år
- Personer med alvorlige psykiske lidelser
- Personer i rusmiddelomsorgen
- Personer med kroniske somatiske sykdommer eller funksjonshemning
- Psykisk utviklingshemmede
- Personer med funksjonstap
- Personer som mottar stønad til livsopphold over en periode på minst 6 måneder
- Innsatte i fengsel
- Yrkesskadde og krigspensjonister
- Personer med spesielle odontologiske lidelser
Medlem av utvalet
- Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten – leder fram til 28.2.2005
- Fylkestannlege Endre Dingsør, Tromsø – fungerende leder fra 28.2.2005. Utnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet som ny leder den 15.4.2005.
- Tannpleier Åshild Buås, Stadsbygd
- Kommunalsjef Evy-Anni Evensen, Nissedal
- Tannlege Magne Audun Kloster, Hjelmeland
- Tannlege Gro Christin Knudsen, Stavanger
- Avdelingsdirektør i Rikstrygdeverket Hilde Olsen, Oslo
- Professor Jan Abel Olsen, Tromsø
- Fylkesrådmann Wenche Pedersen, Vadsø
- Avdelingssjef ved TAKO-senteret, Kari Storhaug, Oslo
- Svein Lundevall var engasjert som sekretariatsleder fram til 1.3.2005. Fra 28.9.2004 har utredningsleder Cathrine Runge vært engasjert inn i sekretariatet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-11/id153816/?q=litteratur&ch=
Også her var Evy-Anni Evensen medlem. Hun er tidligere tannpleier og nå leder for tannhelseutvalget 2024. Også ved denne NOU var der ingen representant fra den private tannhelsetjenesten. Det skal sies at på dette tidspunktet myndighetenes økonomiske engasjement i den private pasientgruppen svært lavt. Imidlertid var det også da urealistisk å planlegge en nasjonal tannhelseplan uten å engasjere den private tannhelsetjenesten.
Utvalgets Anbefalinger
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2005-11/id153816/?q=anbefaling&ch=3#kap2
Arbeidsmåten i utvalget
I Arbeidet bygger på gruppens egen kompetanse og bred gjennomgang av faglitteratur. Ulike fagmiljøer har også vært konsultert. Utvalget har valgt å møte de som har ønsket det, og det er tatt imot betydelig materiale i form av ulike innspill. Flere fagpersoner har dessuten vært invitert til utvalget for å orientere om bestemte temaer. Det var også arrangert et seminar i Tromsø med internasjonal deltakelse for å drøfte erfaringer med tannhelsetjenester i ulike land. innenfor utvalgets mandatperiode er det sterkt avgrenset i hvilken grad utvalget kunne initiere forskningsrapporter. Seksjon for samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo har etter bestilling levert en rapport med basis i spørreskjemadata som de allerede hadde innhentet. Denne undersøkelsen er i utredningen omtalt som 2004-undersøkelsen. I tillegg har NORUT Samfunnsforskning, Tromsø, bidratt med notater knyttet til prinsipielle sider ved finansierings- og organisasjonsmodeller. Fylkestannlege Bjørn Ellingsæter har bidratt i arbeidet med faktadelen (kapittel 3 – 10) som ligger til grunn for utvalgets vurderinge
Jeg vil gjerne avslutte denne bloggen med å påpeke at historien viser at den dårlige tannhelsen blant et mindretall av voksne pasienter ikke egner seg som partipolitisk propaganda. Det er ikke noe videre poeng å nedsette flere utvalg med gode hensikter, men med manglende kompetanse og forutsetninger for å faktisk forstå hva slags kostnader og behandlinger som er nødvendige for å nå de pasientgruppene som faller utenfor. Verst er det vel å se på at Fylkene og DOT, med full offentlig finansiell ryggdekning, ikke på langt nær greier å innfri sitt ansvar for tilfredsstillende behandling av pasienter i kommunenes omsorgtjeneste og hjemmesykepleie i henhold til Lov om Tannhelsetjenesten.
https://lovdata.no/lov/1983-06-03-54/§1-3